Diplomatico Single Vintage 2002

Anmeldelse: Diplomático Single Vintage

Diplomatico Single Vintage har lenge vært en favoritt blant mange romentusiaster, og spesielt de som foretrekker søtere saker, helt siden 2000-årgangen ble sluppet i Europa. En del norske romentusiaster har fått tak i flasker fra utlandet, og den har også til en viss grad vært tilgjengelig for utelivsbransjen, som betyr at noen har fått smake – men stort sett har det vært en godt bevart hemmelighet her til lands, til tross for at ganske mange etterhvert har fått smaken på tolvåringen Reserva Exclusiva. Selv har jeg vært fan av Single Vintage lenge, og har selvfølgelig ventet i spenning på 2002-utgaven – og hvor tett opp til de tidligere to utgavene den ligger. Derfor benytter jeg selvfølgelig sjansen til å smake alle tre opp mot hverandre.

Den første Diplomatico Single Vintage kom allerede i 1997, men var da kun tilgjengelig på hjemmemarkedet i Venezuela, og det var først med 2000-årgangen at den ble tilgjengelig for resten av verden. Den gang var historien at 2000 gav tidenes beste sukkerhøst i Venezuela, og dermed kunne ikke Diplomatico gjøre annet enn å slippe en helt spesiell rom, men tatt i betraktning at de har fortsatt med det hvert år siden kan vi vel kanskje lure på om det ikke mest av alt var en flott historie å skrive på emballasjen,

Diplomatico Single Vintage destilleres på pot stills av kobber og lagres på bourbonfat og single malt whiskyfat i ti år, før disse blendes av master blender Tito Cordero og deretter får en avsluttende lagring på sherryfat i to år.

Emballasjen er imponerende – en eske i grå og kongeblå, mens flasken er stor og tung med en kork som absolutt står i stil – den er nemlig også både stor og tung.. For en rom i denne prisklassen er det definitivt lagt litt i emballasje, så er bare spørsmålet om innholdet følger opp det gode førsteinntrykket?

På duft er det umiskjennelig Diplomatico, med en fruktig aroma som byr på innslag av rosiner og appelsin i tillegg til velkjente romtoner som vanilje, marsipan, eik og sjokolade. Sammenlikner jeg med tidligere årganger, byr 2002 helt klart på mye mer rosin enn de tidligere to årgangene. Der 2000 og 2001-årgangene er for meg tilnærmet identiske, skiller 2002 seg litt fra de to tidligere og fremstår kanskje litt mer voksent og modent med mer rosin og eik, og litt mindre av de lettere og søtere duftene.

På smak er det først og fremst karamell, vanilje, men også her er det litt tyngre, fruktigere smaker som sviske eller rosin, sammen med tobakk og ikke minst eik som gjør seg godt til kjenne. Denne nye årgangen er helt klart modnere enn de to tidligere, og selv om det er lett å smake at dette fortsatt er Diplomatico, er Single Vintage 2002 hakket kraftigere på smak enn både 2000 og 2001 – men absolutt på en god måte. Kanskje er det Tito Cordero som tilpasser blenden etter et stadig modnere marked for premium rom?

Jeg har helt siden den dukket opp i bestillingsutvalget i høst ment at Diplomatico Single Vintage er det beste romkjøpet du kan gjøre akkurat nå – selv om prisen gikk opp noe ved nyttår og nå ligger på 895 kroner er det ingen tvil om at dette er et fantastisk kjøp til prisen. Vær oppmerksom på at 2002 ikke er på plass enda, og at det foreløpig er 2001 som selges – men det er slett ikke noe dårligere kjøp. 2002 er som sagt hakket kraftigere på smak, men begge er fantastiske rom som fortjener flere fans. Jeg foretrekker faktisk Single Vintage et ørlite hakk foran storebroren Diplomatico Ambassador – som jeg tidligere har anmeldt til 94 / 100 poeng – og som koster over dobbelt så mye. Ambassador er også en ypperlig rom, men det er ingen tvil om hvilken av de to som er det beste kjøpet. Og om du ikke er helt klart for å bruke 895 kroner på en flaske rom, bør du også vurdere lillebroren Reserva Exclusiva – som ligger på 575 kroner og som jeg tidligere har anmeldt til 92 / 100 poeng.

Poeng:

Flasken: 5/5
Utseende: 9/10
Aroma: 14/15
Smak: 58/60
Ettersmak: 9/10
Total: 95/100

Poeng (av maksimalt 100 oppnåelige)
95%



Klikk her for alle anmeldelsene sortert etter karakter!

Comments

  1. Pingback: Ron Zaya Gran Reserva 12 Year Old: Anmeldelse

Leave a Comment