Facundo-serien er Bacardis absolutte topp-varianter, og består av fire ulike flasker: Facundo Neo er lagret i ett til åtte år og deretter filtrert for å fjerne fargen. Facundo Eximo er lagret i ti til tolv år og er noe så spesietl som en pre-blendet rom – altså blendet før lagringen, ikke etter som er det vanlige. Facundo Exquisito består av rom lagret i syv til 23 år og med en sluttlagring på sherryfat, og den grommeste – Facundo Paraíso – består av rom lagret «inntil 23 år», her oppgis ingen minstealder, med en sluttlagring på fat av fransk eik som tidligere har lagret XO-konjakk.
Denne gangen skal det handle om Facundo Neo, og la oss starte med emballasjen. Alle Facundo-flaskene er intet mindre enn fantastiske – dekorative og rikt illustrerte art deco-inspirerte flasker, som gjør seg ekstremt bra på hylla. Facundo Neo består som sagt av rom lagret i mellom ett og åtte år, før den er filtrert for å fjerne farge fra fatlagringen. Trikset med filtrering er å beholde mest mulig av smak og aroma, samtidig som fargen fjernes – og her synes jeg Bacardi har gjort en god jobb. Jeg er ikke overbevist om at jeg hadde klart å peke ut denne som en hvit rom dersom jeg hadde smakt med bind for øynene.
På aroma er det først og fremst melasse og sukker som gir seg til kjenne, sammen med grønt eple – tenk fruktig, men mer syrlig enn søt frukt. I tillegg plukker jeg opp litt sort pepper på aroma. På smak er den rund og fin, med mye vanilje og kokos. I tillegg er det hint av banan, og en avslutning som byr på sort pepper.
Facundo Neo er nok først og fremst en rom til bruk i cocktails – men selv bar synes jeg absolutt den gjør seg godt. Facundo-serien er ikke i vanlig salg i Norge, men den finnes på enkelte serveringssteder. The Thief, Theatercaféen og Himkok i Oslo er blant stedene det er mulig å få seg en smak.
Be the first to leave a review.
This review has no replies yet.
No Comments